Demokratisk valgte politikere er betrodd ansvaret for å beskytte rettighetene til de unge og ufødte, de forsvarsløse og naturen. Besteforeldrenes klimaaksjon krever at norsk klimapolitikk følger tilrådingene fra FNs klimapanel. Målet om 40 prosent reduksjon i utslippene innen 2030 må følges opp med mer troverdige og effektive tiltak enn dagens. Manglende oppfølging av Stortingets klimaforlik og målene for 2020 kan ikke bare erstattes av nye luftige mål enda lenger inn i framtiden. Kjøp av klimakvoter gir ikke den omstilling vi trenger. Vern av tropiske regnskoger og våtmarker må komme i tillegg til, og ikke som erstatning for nasjonale utslippskutt.
Vi ønsker å se en norsk regjering som gjør alt som står i dens makt internasjonalt. Samtidig vil vi ha et Norge vi kan være stolte av for hva vi selv bidrar med. Politikerne må gjøre klimafiendtlige valg dyrere og vanskeligere, det skal ikke være et individuelt ansvar eller opp til den enkelte. Vi må bli det første land som velger å la olje og gass bli liggende i bakken og slutte å lete etter mer.
Etter klimatoppmøtet i Paris er det blitt vanskeligere å se for seg en forpliktende avtale om fordeling av det gjenværende karbonbudsjettet eller det biosfæren tåler av ytterligere CO2-utslipp. Det er derfor blitt mer avgjørende enn før at det enkelte land går foran i klimapolitikken. Eksempelets makt er den eneste makt som kan snu utviklingen. Klarer ikke vi å bli fossilfrie i 2030, klarer ingen det i tide for å forhindre en oppvarming over 1,5 grader. Besteforeldreaksjonen mener at en ansvarlig norsk klimapolitikk må innebære:
- En skatte- og avgiftspolitikk som belønner klimavennlig adferd og belaster den klimaskadelige. Det bør innføres en karbonavgift som stiger uavbrutt til vi er fossilfrie. Avgiftsinntektene må tilbakebetales til folk på en sosialt rettferdig måte.
- Norge er i dag det ledende elbillandet. Klarer ikke Norge å vise verden at man kan leve uten fossilbilen, så klarer ingen det. Det må legges opp til en helhetlig transportpolitikk som reduserer bilbruken og som gjør at i 2025 selges det praktisk talt bare nullutslippsbiler. I et land med grønn strøm er hybridbilen en blindgate.
- En storstilt satsing og investeringer i lavenergi transport, lokalt, regionalt og nasjonalt. Ny Nord-Norgebane og Sørlandsbane. Utbygging av høyhastighets jernbane mellom alle store byer i Norge og Stockholm og København. Realisering av første høyhastighetsprosjekt må skje innen 10 – 15 år.
- Sårbare havområder, som Lofoten, Vesterålen og Senja, må varig skjermes mot oljeutvinning. I neste stortingsperiode må det ikke tildeles flere konsesjoner. Alle skattesubsidier til letevirksomhet må avvikles.
- Statoil må trekkes ut av ukonvensjonelle og sterkt forurensende oljeressurser som skiferolje og tjæresand. Stortinget må om nødvendig instruere Statoils styre.
- Miljøverndepartementet må gis mer makt og få vesentlig større ressurser enn i dag. Vi krever økt fokus på langsiktig forvaltning av norsk skog og myr som naturlige karbonlagre.
- Det må vedtas en egen klimalov for å sikre tilstrekkelige og langsiktige kutt i klimagassutslipp innen alle sektorer og fra alle norske virksomheter.
- I de internasjonale klimaforhandlingene må Norge foreslå at det legges en skatt på forbruket av fossilt drivstoff til internasjonal skips- og luftfart. Avgiftsinntektene går til det Grønne klimafondet.
- Norge må arbeide for at ingen nye handelsavtaler blir godkjent, uten at de inkluderer klimakrav og kontrollerbare mål for klimagassutslipp.
- Statens pensjonsfond utland (Oljefondet), kommunale fond og andre offentlige investorer må trekke sine investeringer ut av fossilindustri, og heller satse på grønne alternativer.
- Det iverksettes en omfattende og vedvarende klimavettkampanje slik Paris-avtalen pålegger landene: Aktiv kunnskapsformidling gjennom opplæring, folkelig deltakelse og informasjon. Skoleverket er en viktig aktør i denne sammenheng.
(etter vedtak på årsmøte 2016, foreløpig tekst ennå ikke vedtatt av styret)
