Dommen fra Oslo tingrett i klimarettssaken ignorerer vårt lands internasjonale forpliktelser når det gjelder menneskerettigheter, klima og miljø, skriver professor dr. juris Beate Sjåfjell i en kronikk i Dagsavisen i dag. Hun hevder at Stortinget heller ikke visste hva det gjorde da 23. konsesjonsrunde i Barentshavet ble vedtatt, fordi konsekvensene av tiltaket ikke var tilfredsstillende utredet slik det uttrykkelig kreves etter Grunnlovens § 112.
Fra kronikken:
Dommen ser ikke ut til å ta innover seg at vår grunnlovsbeskyttede rett til et levelig klima i Norge trues like mye av utslippene utenfor Norges grenser som innenfor. Norges internasjonale forpliktelser burde ha dannet en tolkningsramme for forståelsen av Grunnloven § 112.
Dommen er skuffende fordi den legger så stor vekt på Stortingets tilslutning til 23. konsesjonsrunde, og svak ved at den gjør det uten å analysere hva den mangelfulle konsekvensutredningen betød for Stortingets mulighet til å vurdere vedtaket.
Etter Grunnloven § 112 annet ledd har både Stortinget og folket for øvrig krav på den nødvendige informasjon slik at vi kan ivareta vår rett til et levelig klima og miljø. Konsekvensutredningene drøfter imidlertid ikke betydningen av 23. konsesjonsrunde for klima – verken fra et norsk eller fra et globalt perspektiv.
At konsekvensutredningene er mangelfulle også når det gjelder lokalmiljøet, og ignorerer urbefolkningens folkerettslige og grunnlovsbeskyttede rettigheter, gjør det hele enda verre.
Som avgjørelse av Norges første klimasøksmål er det påfallende lite klimaforståelse og klimajuss i dommen. Det er å håpe at denne saken finner veien til Høyesterett der den hører hjemme. Og i mellomtiden er verdens øyne på Norge.
Se kronikk i Dagsavisen 11. januar: Det Stortinget ikke visste