Karbonavgift til folket – i Norge?

KAF penger
TIL DISKUSJON: Hvordan kan avgifter og økonomiske insentiver få fart på det grønne skiftet?

Det pågår en diskusjon om «KAF» nå. Bak denne litt ukjente forkortelsen skjuler det seg et virkemiddel som kan sette fart i overgangen til lavutslippssamfunnet, ved at det innføres en avgift på fossilt drivstoff, men at pengene deles ut igjen til forbrukerne. Den ukonvensjonelle tilbakebetalingen kan bidra til at befolkningen generelt vil støtte en temmelig høy avgift. Men vil politikerne ha det? Det var et av spørsmåla som ble reist på et KAF-seminar i Bergen.

De fleste positive
På seminaret som var arrangert av Naturvernforbundet, fikk vi en fyldig gjennomgang av KAF-modellen, fordelene og eventuelle problemer med modellen, samt muligheter for modifikasjoner og tilpasninger. De fleste, både blant innlederne og tilhørerne som ytret seg i debatten, var positive til at KAF bør utredes med tanke på innføring i Norge. Politikere fra flere partier og en representant fra LO var inviterte for å kommentere på KAF-ordningen og foredragene ved seminaret. Representanter for Rødt, MDG, SV og Venstre var positive, mens en representant for Høyre uttrykte seg negativt. Et høyremedlem som tok ordet i debatten var derimot svært positiv og gav uttrykk for at det er mange i Høyre som er positive til ordningen.

Et sammendrag av presentasjonene ved seminaret vil bli samlet i en rapport. En video av presentasjonene finnes her. Innleggene vil legges ut enkeltvis i løpet av kort tid.

Nye virkemidler må til
Litt over 30 personer var tilstede.  Øyvind Johnsen, nestleder i Naturvernforbundet, åpnet seminaret og pekte på at utslipp av fossilt karbon er den største trusselen som menneskeheten har stått overfor.  Naturvernforbundet mener det er viktig å gå inn for at KAF utredes med tanke på innføring i Norge. Utslippene i Norge går fortsatt ikke ned. Derfor er nye virkemidler nødvendig.

Hallvard Birkeland, styremedlem i Naturvernforbundet i Hordaland og initiativtaker til seminaret, gav en kort gjennomgang av KAF og om hvor arbeidet med KAF står i dag. Han pekte på følgende karakteristika ved en enkel KAF-modell:

  • KAF er en ordning for innenlandsmarkedet
  • Det er en avgift på alt fossilt
  • Avgiften stiger hvert år slik at alle varer som medføre karbonutslipp blir dyrere
  • Pengene går tilbake til alle med et likt beløp til hver
  • Det er karbontoll på import og karbonrefusjon på eksport
  • Alle blir kompensert svarende til gjennomsnitt innbetalt avgift. Dem som har et forbruk som forårsaker mer utslipp enn gjennomsnittet taper, mens dem som forbruker mindre vinner
  • Ordningen gir konkurransefordel til bedrifter som ikke skader klima.
  • Rødt, MDG og SV vedtak har vedtatt at KAF bør utredes. Venstre er positiv til ideen. Andre partier er fortsatt kritiske, delvis begrunnet med at dette ikke samsvarer så godt med opplegg for avgiftet i en norsk tradisjon, men passer bedre f.eks. i USA. I USA er det sterke lobbygrupper for ordningen, både republikanere og demokrater.

De ulike innlederne ved seminaret belyste forskjellige sider og mulige problemer ved innføring av KAF i Norge. De faglige innleggene planlegges samlet i en rapport og refereres ikke her.  Synspunkter fra representanter for politiske partier og LO var som følger:

Liv Kari Eskeland, stortingsrepresentant for Høyre i Hordaland og medlem i Energi og miljøkomiteen, sa at Høyre ikke ser på KAF som den beste løsningen for å få ned klimagassutslippene. Hun så en fare for økt byråkratisering og mente at det er viktigere å satse på mer ordinere miljøavgifter og ny teknologi. Et yngre høyremedlem som tok ordet i debatten var svært positiv til KAF og mente at det er mange i Høyre som også er positive til ordningen. KAF passer etter hans mening godt sammen en kapitalistisk tankemåte.

Åsta Årøen,  nestleder i Hordaland  Venstre uttrykte seg positiv om KAF-ideen. Hun la vekt på at KAF kan bidra til folkelig mobilisering og til større oppmerksomhet og oppslutning om miljøavgifter. Hun påpekte at Venstre ikke er imot KAF, men partiet er trolig ikke klar til å stå i spissen for en innføring.  KAF er i en modningsprosess og oppleves som nytt, og Venstre må bli sikre på at modellen vil virke etter hensikten. Det er derfor viktig at KAF blir bedre utredet.

Eirik Wickstad, Landsstyrerepresentant for Rødt for Hordaland opplyste at det på Rødt sitt siste landsmøte vedtok klar støtte til  KAF, og at det er viktig at modellen utredes. Han var opptatt av at KAF må utformes på et måte som ikke vil slå negativt ut for distrikter og forlandbruket. Det er viktig for Rødt at KAF vil bidra til omfordeling og ha en god sosial profil.

Erlend Kristensen, medlem av Fylkesstyret av Miljøpartiet De Grønne i Rogaland er en av pådriverne for KAF innen MDG.  Et representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om å utrede muligheten for innføring av en ordning kalt «klimabelønning» (en variant av karbonavgift til fordeling) i Norge ble støtter av SV ved behandling i Energi om miljøkomiteen 27.10 2016.

Tom Skauge, Bergen SV uttrykte i debatten seg positivet om KAF, men antydet at en modell der evt. 50 heller enn 100 % av inntektene tilbakebetales, burde vurderes.   

Axel Fjeld, Norsk jernbaneforbund og ungdomsrepresentant i styret for LO-Bergen og omland var usikker på om det er grunn til å satse på KAF. Han mente KAF at passer bedre i et amerikansk samfunnssystem og er kanskje ikke nødvendig i Norge der vi hatt karbonavgift fra 1991. Han la vekt på heller å legge bedre til rette for klimavennlig i transport og større satsing på kollektiv transport.

Spre klimavett,
del denne saken!

1 kommentar

  1. Bjarte Slettebø | 28.05.2019

    Alle som tror Klimabelønning KAF(Fee and Dividend) kan være et viktig bidrag for å få til overgang til fornybar samfunnet, oppfordres til å følge facebook-siden: https://www.facebook.com/groups/2646009345625818/

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*