Besteforeldreaktivist Brita Helleborg har nylig vært på biltur fra hjembyen Porsgrunn til Barnens Ø nær Stockholm, tur og retur på en langhelg. Det er 650 km hver veg. Med 0,5 liter diesel per mil blir det 65 liter diesel på hele turen. Det slippes ut 2,66 kg CO2 per liter diesel. Det blir til sammen 172,9 kg CO2. Med 5 personer i bilen blir det 34,56 kg CO2 per person. – Bør jeg har dårlig samvittighet for det, og hva gjør jeg i så fall med det? lurer hun på.
Er det egoistisk å reise på denne turen?
Det er vel litt slik vi trøster oss på alle nivå. Jeg alene er en dråpe i havet, så det spiller liten rolle hva jeg gjør. På en måte er det jo sant, men på en annen måte så er det summen av alle disse dråpene som utgjør havet.
Jeg hører det samme argumentet fra politikerne også. Norge er et lite land, og det spiller ingen rolle hva vi slipper ut. Alle andre gjør det samme, og det hjelper ikke om vi reduserer våre utslipp.
Om jeg har dårlig samvittighet eller ei vil ikke endre konsekvensen av mine handlinger. Jeg tenker derfor at å gjøre ting med dårlig samvittighet ikke gjør verden bedre, ikke for meg og ikke for andre.
Kanskje samvittigheten noen ganger får meg til å la være å gjøre ting som skader noen, men ikke denne gangen. Sett i lys av at min skade kun er en dråpe i havet så har jeg valgt å gjør det jeg har lyst til.
(…)
Det gir en enorm frihet å kjøre bil. Vi slipper å bestille billett i tide. Vi kommer fram dit vi skal uten å behøve å stå i regnværet i 15 min og vente på bussen.
Hvis vi skal klare å endre oss, så må vi tvinges. Så lenge det er tillatt å fly, så vil folk fortsette å fly. Det må bli færre avganger med fly, slik at det ikke blir så praktisk. De personlige valgene tvinger oss til å gjøre det som er enklest for oss. 5 i en dieselbil som bruker 0,5 på mila er det mest rasjonelle akkurat i dag.
(…)
Vi må gjøre det sammen!
Vi må bli enige om å sette grenser for oss selv på en måte som er rettferdig, og som først reduserer og deretter får slutt på at vi slipper ut fossilt CO2. Vi må finne løsninger der det er lett for oss å ta bærekraftige og miljøvennlige valg i flokk.
Vi må lage rammer for livene våre som gjør det lett og naturlig for meg å leve i pakt med min verden på en bærekraftig måte.
Les hele saken på Britas blogg om Verden og Oss som Bor her
Om man bør ha dårlig samvittighet, er en diskusjon som ikke fører til noe. Men det er viktig å være seg bevisst at ens handlinger bestemmer hvilket fotavtrykk man setter, og verdien av at hver enkelt begrenser sitt fotavtrykk, fordi det er summen av fotavtrykkene vi alle setter som bestemmer utviklingen. Hvis den enkelte mener at det er umulig å redusere sitt fotavtrykk fordi det er en dråpe i havet hva hun gjør, blir det lett en hvilepute for ikke å gjøre noe. Ved at man gjør noe kan man være et eksempel for andre og motivere dem. Jo flere som engasjerer seg på denne måten, desto flere kan bli motivert.
Takk for dine tanker. Jeg er helt enig i at det beste ville være om vi alle kunne være forbilder for hverandre i denne sammenhengen. Det viser seg dessverre at det bare er ca. 5 – 10 % av oss som har så stor grad av uselviskhet at vi gjør disse valgene på tross av samfunnet rundt oss. Med dette innlegget ville jeg sette fingeren på at verden ikke har tid til å vente på at vi alle skal redusere vårt karbonavtrykk frivillig. Det må ha skjedd store reduksjoner i løpet av de neste 4 årene om dette skal ha noen mulighet til å gå bra for verden.
Vi har unektelig ikke tid til å vente på at alle frivillig skal redusere sitt karbonavtrykk. Men man kan spørre seg om politikerne i tide vil innføre de nødvendige tiltak uten at flere i handling og ved å stemme på klimavennlige partier viser vilje til å redusere karbonavtrykket. Hvis de som ønsker slike tiltak, i praksis viser at de tar klimautfordringene alvorlig, vil andre ikke kunne bebreide dem for at deres engasjement bare gjelder i teorien, jfr. skriveriene om at Rasmus Hansson har SUV og Lan Marie Nguyen Berg tok taxi, og de vil vinne mer respekt.