Tenke globalt, handle lokalt

innherred

Fra Innherred 11. juni

Ingrid Hoøen og Hilde Løvås er ivrige talskvinner for Besteforeldreaksjonen i Levanger, og er blitt sommerportrettert av avisa Innherred. Vi må starte med oss selv, sier de. Det er så lett å kritisere andre og si at de er så mye verre enn oss. Men Norge er ikke noe glansbilde i klimapolitikken. Det må en generell holdningsendring til, og der ønsker Besteforeldrene å bidra. Levanger er dessverre typisk: fagre ord og fine planer, men alt for lite blir gjort.

Det er ikke langt fra Levanger sentrum til Gilstadlia, men da vi svingte av midt i bakken og kjørte inn til der hvor Ingrid Hoøen holder hus så tenkte vi for oss selv;
Å bo slik må jo være midt i blinken for en bestemor som tenker på sine barnebarn, og om hvilken klode hun skal overlevere dem når hun dør.
Om det ikke akkurat var som å komme inn i jungelen, så var det nesten som å komme inn i en helt annen verden for en stakkar som bor i leilighet i trehusbyens midte.
Her var det tydelig at det bodde en person som er glad i natur, og ikke minst glad i å ha noe å fordrive tida med for å kunne kose seg med livet.
Og det blir det nå – både hagestell og klimaarbeid Ingrid Hoøen har passert 68 år, og har avsluttet advokatpraksisen i Kirkegata. Og når det gjelder Besteforeldrenes klimaaksjon, så har hun absolutt sitt på det tørre.
For en drøy uke siden ble hun bestemor for første gang, og som hun sier;

Klimatrusselen
– Jeg hadde fundert en stund over hva jeg skulle engasjere meg i når jeg ble pensjonist. Jeg har bestandig vært opptatt av miljøsaken. Når jeg nå fikk oppleve gleden ved å bli bestemor, så har det gjort meg enda sterkere i troen på at jeg vil bruke en del av tida mi på å fortelle om hvor farlig de menneskeskapte klimaendringene både er og kan bli.
Men Ingrid er ikke alene. Sammen med oss rundt kaffebordet sitter Hilde Løvås. Hun er ekte skogning, og som hun litt humørfylt sier – med flere bondegårder i området.
Nå bor hun på den ene av dem ved Bjørnang, men det er sønnen som har tatt over.
Ingrid ble hun kjent med for mange år siden, da Hilde bodde tvers over lia, og de ble godt kjent som naboer.
Til daglig jobber 61-åringen på NAV, og når det gjelder bestemorsrollen så leder hun foreløpig på venninnen. Hilde har nemlig rukket å bli bestemor hele fire ganger, og derfor burde også hennes grunnlag være gode nok kvalifikasjoner for å delta i bestemødrene sin klimakamp.
I Levanger er de rundt 10 personer som er med i gruppen, som ble etablert i fjor vår. De har ikke dannet noe eget lag. Det må de i så fall reise til Trondheim for å finne.
– Vi møtes en gang i måneden, og møtene går på rundgang hos hverandre, sier Hilde.
– Men hva er det som opprører bestemødrene så voldsomt at de engasjerer seg i en slik aksjon?
– 98 prosent av de fremste forskerne på klimaområdet roper et varsko om hvor vi er på vei. Da må vi lytte til hva de har å si. Visste du, for eksempel, at i dag er det flere klimaflyktninger i verden enn de som rømmer landet sitt på grunn av krig og uroligheter, sier Ingrid og ser meg rett i øynene.
Begge bestemødrene synes dette har skremmende at så mange fagfolk har samme syn på hvor vi er på vei med tanke på klodens utvikling.
– Selv om Norge er et lite land i verdenssammenheng, så er det mye vi kan gjøre også. Se bare på oljeletingen nordover. Vi er sterkt imot boring både i Lofoten og Barentshavet. Fokuset og ressursene må legges mot mer forskning og politisk handling, slik at vi så raskt som mulig kan gå over til mer miljøvennlige og fornybare energiressurser, sier den pensjonerte advokaten.

Unikt søksmål
Hun kan fortelle at Greenpeace og Natur og Ungdom har gått i bresjen for å saksøke staten for brudd på Grunnlovens § 112. Dette er for øvrig et søksmål som Besteforeldrenes klimaaksjon støtter.
I søksmålet hevdes det at staten har brutt sitt ansvar for kommende generasjoner ved å tillate massiv oljeutvinning i nord.
De hevder at dette er et brudd på Parisavtalen som Norge ratifiserte i juni 2016. Ved å underskrive denne avtalen, så forpliktet Norge seg til å kutte 40 prosent av klimagassutslippene innen 2030.
–Likevel – sier advokat Hoøen, så delte regjeringen i juni ut tillatelser til å bore etter olje i nye områder i Barentshavet. Det er jo helt uhørt.
Saken skal opp for Oslo tingrett i november, og det er vel ikke til å legge skjul på at naturforkjemperne er spent på utfallet av en slik sak. Nå er det vel ikke noe dårlig tips at en slik omfattende sak til slutt havner på Høyesterett sitt bord.

Endre holdninger
– Det virker som staten bare tenker på oljen, og bruker den som en sovepute i stedet for å tenke i andre og mer miljøvennlige baner, sukker Hilde.
De skjønner at det kan være lett å tenke at vi er et lite land, og om det spiller noen rolle hva vi gjør.
– Vi er en aktør i verden. Derfor er vi også forpliktet til å gjøre vårt. Vi er et rikt land og derfor burde vi brukt mer ressurser, slik at vi kunne «knekt» noen koder i forskningen innenfor energiområdet. Det burde ikke være noe problem at vi bruker noe av oljeformuen til å investere i fornybar energi, som for eksempel vindmøller, er de to klimaaksjonistene enig om.
Tall viser at nordmenn er en klimaversting når det kommer til utslipp per innbygger.
Ifølge Carbon Dioxide Information Analysis Center så slipper hver nordmann i gjennomsnitt ut cirka 11 tonn CO2 årlig. Til sammenligning slipper stormakten Kina ut cirka åtte tonn.
Målet for Norge sin del må være å redusere utslippene til mellom ett og to tonn per år, ifølge brosjyren til Besteforeldrenes klimaaksjon.
– Men da må det endringer til. Vi er nødt til å gjøre noe med livene våre. I dag lever vi i et overflods- og forbrukssamfunn. Jeg mener vi kan reduserer forbruket og likevel ha det bra, men det viktigste er at våre politikere må handle og avvikle bruken av fossil energi, mener Ingrid Hoøen.

Haster
Hilde nikker samtykkende, og begge er enig om at hvis vi starter nå, så blir det kanskje ikke så brutalt hvis det kommer så langt at vi blir nødt til å gjøre noe.
De miljøbevisste bestemødrene er også opptatt av at de lokale myndigheter må ta dette på alvor.
– Det holder ikke å ta en diskusjon om all trafikken og støvet i Kirkegata med ujevne mellomrom, sier Ingrid og humrer.
De mener Levanger kommune har fine planer, men at for lite blir gjort. Dette ble jo også bekreftet av rådmannen i et kommunestyre rett før ferien, hvor han innrømmet at «Klima- og energiplanen for Levanger kommune» ikke hadde blitt fulgt opp som den burde ha blitt.
I denne planen står det tydelig at kommunen skal redusere klimautslipp med 20 prosent innen 2020. Dette gjelder ikke bare for kommunale virksomheter, men generelt for hele kommunen.

Slapp kommune
– Det er veldig lett at en plan blir en stor samling med mange ord og fine løfter. Vi savner tiltak for å oppnå de konkrete målene. I så måte er vi glad for at Olaug J. Aasan i MDG fikk med seg kommunestyret på at kommunen skal installere solceller på minst ett kommunalt bygg i løpet av 2018. Det er da i alle fall noe, sier Ingrid.
De mener også at det burde vært enkelt for kommunen å gå i bresjen for og skiftet ut bilparken sin, slik at alle biler kjører på elektrisitet.
Vi må starte med oss selv. Det er så lett å kritisere andre og si at dem er mye verre enn oss. Men når alt kommer til alt så er ikke Norge et glansbilde i klimapolitikken. Det må en generell holdningsendring til, og der ønsker vi å bidra. Vi må tenke på våre etterkommere, avslutter Ingrid Hoøen og Hilde Løvås i Besteforeldrenes klimaaksjon.

 

!Vær den første til å kommentere

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*