Klimatiltak kan øke utslippene

raps

Biodrivstoff til erstatning for fossilt drivstoff kan høres forlokkende ut. Dessverre skaper det ofte flere problemer enn det løser.

Den nylig framlagte klimameldinga varsler økt bruk av biodrivstoff for å få ned utslippene fra transportsektoren. Men dette er et tvilsomt virkemiddel, sier professor emeritus i miljøkjemi, Hans Martin Seip. Isolert sett kan det slå positivt ut for de norske klimatallene, fordi SSB regner alt biodrivstoff som klimanøytralt – i tråd med internasjonale regler for slik statistikk. Men ser vi på det reelle klimaregnskapet, får vi et bilde som ikke er like hyggelig.

For enkelt
Den enkle tanken bak biodrivstoff er at CO2 som blir frigjort ved forbrenning, blir tatt opp igjen av plantene ved ny vekst. Derfor blir det rapportert som null i utslippsregnskapet. I Norge er det nå et krav om 7 prosent innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel. Når den offisielle klimastatistikken viser en nedgang i norske utslipp av klimagasser i 2016 på om lag 1 prosent, noe regjeringen skryter svært av, skyldes det først og fremst mer bruk av biodrivstoff.

– Men dette er for enkelt, sier Hans Martin Seip. I dag er alt biodrivstoff på det norske markedet importert og for det meste laget av raps og palmeolje. Det betyr at store områder med produktive jordbruksarealer, eller naturlige økosystemer som skog eller stepper, tas i bruk. I flere land konkurrerer det direkte med matproduksjonen. Det er også vel dokumentert at ekspansjonen av verdens jordbruksarealer er hovedårsaken til den dramatiske og tragiske ødeleggelsen av  tropisk regnskog.

– Klimaregnskapet ved bruk av vegetabilsk drivstoff varierer dramatisk med hvilken plante som benyttes og hva området har vært benyttet til tidligere. I mange tilfeller vil det ta flere tiår, kanskje mer enn 100 år, før karbonutslipp som skyldes ødeleggelse av det opprinnelige økosystemet, er oppveiet av at biodrivstoffet erstatter fossilt brensel. I tillegg til slike negative virkninger er det relativt store utslipp knyttet til produksjon og transport av biodrivstoff. Flere seriøse beregninger viser at klimabelastninger alt i alt kan bli større enn ved bruk av olje i alle fall innen en rimelig tidshorisont.

Ikke bærekraftig
I følge klimameldinga skal innblandinga av biodrivstoff økes til 20 prosent innen 2020. Det vil bare gjøre vondt verre, frykter Hans Martin Seip. – Det er fornuftig å bruke biodrivstoff i mindre mengder og til bestemte formål, produsert fra rester og avfall som ellers ikke blir utnyttet. Men de mengdene biodrivstoff det her er snakk om, kan neppe framskaffes på en bærekraftig måte. En framtidig satsing på såkalt avansert biodrivstoff fra hogst av norsk saktevoksende skog er også svært tvilsomt, og vil bl.a. kunne føre til at skogens evne til å lagre karbon blir kraftig redusert.

Seip er overrasket over den veldige iveren etter å satse på biodrivstoff, men sier det vel henger sammen med at politikere uten alt for god greie på problemene, kunne enes om en slik løsning. – Litt rart er det likevel, med de gode erfaringene vi her til lands har med elbiler. I kombinasjon med en større satsing på jernbane bør det være fullt mulig å elektrifisere veitrafikken uten at det medfører økning i importen av elektrisitet fra fossil energi. Hvis ikke Norge kan, hvem andre skulle i så fall klare det?

3kommentarer

  1. Linda Rundquist Parr | 24. jun 2017

    Ja, Hans Martin, det er all grunn til å være skeptisk til biodrivstoff i stor målestokk for å få ned utslipp. Takk for en god påminnelse om dette og om andre bærekraftige løsninger.

  2. Thor-Herman Thorsen | 17. jul 2017

    Biodrivstoff som blir basert på billig avfall fra bærekraftig norsk skogbruket er ikke bare klimanøtralt men bidrar også til reduksjon av CO2 i atmosfæren når hvis det ikke blir brukt, det vil da nemlig råtne og avgi CO2. Professoren mangler kunskop om skogens betydning i klimakampen. Han bør lese seg opp på hva tidligere landbruksminister og forskandidat Johan C. Løken i mange år har fortalt oss om skogens potensiale for å redde vår klode.
    Thor-Herman Thorsen
    har vært skogsjef i en privatskog på 330 000 da i 38 år. Forstkandidat.
    Ta gjerne kontakt med meg for å få litt informasjon om hvordan bærekkraftig skogbruk drives i stor skala.

  3. Hans Martin Seip | 25. jul 2017

    Svar til T-H Thorsen
    Jeg takker Thorsen for kommentaren. Jeg er selvsagt enig i at skogen betyr mye I klimasammenheng, og at noe, for eksempel avfall, kan benyttes til biodrivstoff. Men mange studier viser at klimaeffekten av biodrivstoff fra hogst av langsomt voksende skog er mindre enn den fra olje og gass bare i et svært langt perspektiv, ofte mer enn 100 år. I Norge er dette vist av Bjart Holtsmark ved SSB og medarbeidere. I en oversiktsartikkel i Science i juni i år skriver andre forskere at ved produksjon av biodrivstoff må en unngå å bruke områder med store karbonlagre enten over jorden (som skoger) eller i jorden (som våtmarker).
    Jeg anbefaler for øvrig at artikler av Johan C. Løken leses med et kritisk blikk. Han har nylig både i Aftenposten og Klassekampen argumentert for at vi med god samvittighet kan spise kjøtt fra drøvtyggere. Det fremgår imidlertid at han ikke skiller mellom et karbonatom i CO2 og et i metan (CH4). Metan er en meget kraftig klimagass. Selv om metan etter hvert går over i CO2, blir klimaeffekten av utslipp av metan mye større enn av samme antall CO2-molekyler.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*