Alt du trenger å vite om karbon

Professor i biologi Dag O. Hessen er kjent som en av landets beste formidlere av forskning og vitenskap og har utgitt en rekke populærfaglige bøker om evolusjon, om biologi og miljø og om skjæringsfeltet mellom biologi og filosofi. Med bakgrunn i klimadebatten er han nå blitt inspirert til å skrive det han kaller en «biografi» om grunnstoffet karbon – C. Det er livets sentrale element, og det meste av livsprosessene i naturen involverer karbon på en eller annen måte. Sammen med to oksygenatomer oppstår det skjebnesvangre trekantforholdet CO₂. Boka «C» er en uformell og personlig engasjert beretning. Ivan Chetwynd har lest den.

Ivan Chetwynd

Bibel for Besteforeldreaksjonen?
’Denne bok bør være BKAs bibel’ var det én som sa på styremøtet. Hun holdt opp C Karbon – en uautorisert biografi av Dag O Hessen (Cappelen Damm 2015). Etter møtet gikk jeg bort til Tronsmo, kjøpte boken og begynte å lese…

Det var som å dykke ned i en annen verden. Men det var ikke en annen verden, det var denne verden. Det var også å dykke ned i meg selv, i min egen indre verden – nemlig kroppen min, der C spiller en vesentlig rolle.

Jeg har aldri studert realfag. Jeg vet at CO₂ er karbondioksid og H₂O er vann, og det er omtrent det hele. Men her er det side opp og side ned med formularer og forbindelser der C og andre bokstaver kombineres på et utall måter sammen med tall skrevet nederst på linjen, som C₁₀₆N₁₆P₁ for å ta et tilfeldig eksempel.

Heldigvis er forfatteren en norgesmester i formidling. Han krydrer kjemien med illustrasjoner, humor og anekdoter om vitenskapsmennesker som viser at det er nettopp det de er, mennesker. Boken er høyst lesverdig, selv for en kjemisk analfabet som meg.

Jeg har alltid visst at verden – naturen, skaperverket – er komplisert, men at den er så komplisert som dette! Og tenk at mennesker har kunnet dykke ned i de innerste detaljer og kartlegge hvordan prosessene skjer som gjør livet mulig – for eksempel hvordan det vakre Emiliania huxley, som er ca fem mikrometer i diameter (en mikrometer er en tusendedels millimeter), har vært med å bygge opp Dovers berømte hvite klipper og spiller en viktig rolle i regulering av jordklodens klima. Som forfatteren sier, vi har «grunn til å være stolte av oss selv» for alt det som menneskelig kløkt har funnet ut.

Men boken er nokså uhyggelig, så vel som dagsaktuell. Det som menneskelig kløkt har funnet ut om jordens tilstand akkurat i dag er nemlig alt annet enn hyggelig lesning.

«Regnskap er som regel traurige saker for oss ikke-revisorer», skriver forfatteren, «men vi vet alle at det er nyttig. Noen putter allikevel vinduskonvoluttene under senga i håp om at de skal bli borte, ikke helt ulikt vår holdning til deler av C-regningen».

Karbonregnskapet som har dumpet ned i menneskehetens postkasse er uhyre komplisert. Forfatteren geleider oss gjennom flere av postene: atmosfæren, havet, isen, skogen, myrene (Jødahlsmåsan som Besteforeldrene forsøker å redde, er nevnt). Han gir et glimt inn i den nitide forskning som ligger bak rapportene og advarslene fra FNs klimapanel.

Det er jo karbonet som har ligget nedgravd i jorden eller under havbunnen i millioner av år, som vi nå pumper ut i atmosfæren i form av CO₂ – og derved holder vi på å ødelegge den hårfine balansen som hittil har gjort at klodens klima er slikt at vi kan leve her. Det er vanskelig å vite nøyaktig hva denne ubalansen vil føre til, men forfatteren gir en nøktern og saklig oversikt over de mulige konsekvensene.

En ting er sikkert: Hvis vi fortsetter å gjemme purringene om karbonregningen under senga, vil resultatet være en katastrofe – en katastrofe som vi bare vil oppleve opptakten til, men som for full kraft vil gå ut over våre barn og barnebarn.

Men boken gjorde også et annet inntrykk, som best kan oppsummeres med en sangtittel: What a wonderful world!

Emiliania huxley sett gjennomen et elektronmikroskop – illustrasjon fra boka