Speiderne viser vei

Alt henger sammen med alt, og Kirsten Limstrand i Bodø – som i mange år har vært aktiv i Besteforeldreneaksjonen og Klimavalgalliansen – er også glødende opptatt av kortreist mat og mulighetene for folk i nord til å dyrke egne grønsaker, proppfulle av vitaminer og mineraler. Nå mener hun byen må gripe muligheten etter at 9000 speidere har vist hvor raskt og enkelt et stort område kan legges til rette for ny bruk. «Smart by» med kolonihager er framtida, mener hun.

Les mer…

!Skriv en kommentar

Globalt perspektiv i Molde

Det er mange måter å være aktiv. I Romsdals Budstikke sørger hageentusiasten Oddbjørg Langset for at det stadig drypper inn små kommentarer. Som denne for noen uker siden, til andre hagefolk i Molde: – Spennende å drive våronn i disse menneskeskapte oppvarmingstider, med større fare for at de spede spirer fryser. Men fristende når snøen er vekk, og nyttig trim lagt inn i globalt perspektiv som vår klode trenger, tenker ei mormor i Besteforeldrenes klimaaksjon.

Les mer…

1kommentar

Elektrisk på Beitostølen

– Vi har ikkje tid til å vente på at elbilen blir perfekt. Kjøp elbil no, er oppfordringa til Bodvar Sonstad på Beitostølen. Den spreke, pensjonerte legen, som framleis jobbar eit par dagar i veka, er ekte elbilentusiast. Og ikkje nok med det. Han sver også til elsykkel. Men så er han då også leiar for klimagruppa på Beitostølen og med i Besteforeldrenes klimaaksjon, fortel Valdresmagasinet i ein flott reportasje frå den kjende vintersportbygda i Oppland.

Les mer…

1kommentar

Med insektspising på timeplanen

Klimautfordringen er noe som engasjerer svært mange, og i vår bydel gjør alt fra tenåringer til besteforeldre en innsats for en mer bærekraftig utvikling, forteller Åsane Tidende i en reportasje fra U. Pihl skole i Bergen som er med i Erasmus-prosjektet «Bærekraftig utvikling – hvor går Europa mot 2020». Besteforeldrenes klimaaksjon får positiv oppmerksomhet etter at lokallagsleder Thelma Kraft var på besøk. Det er mye bra kunnskap i denne gjengen, sier hun til avisen, etter å blant annet ha vært med elevene på insekt-spising. – På et eller annet tidspunkt må vi jo begynne å bruke næringskjeden på en annen måte enn i dag, ikke sant?

Les mer…

!Skriv en kommentar

Blir dette framtidas hverdag?

Hvordan blir livet mitt om 30 år – i 2050? I en verden med ni milliarder mennesker, der det er 1 grad varmere enn i dag? Hvordan lever vi i Norge da? Noen glimt får du i filmen «Fuck Fossils», laget av Snøballfim i samarbeid med Thomas Cottis. I 2015 ga han ut rapporten «En framtid du ikke vil ha», – om følgene av to, tre og fire graders global oppvarming. Det kan være skremmende lesing. Men det viktige er å bruke kunnskapen til å rette søkelys på det vi må og kan gjøre for å unngå en slik utvikling, sier Cottis. – For meg er det å lage film en mulighet til å nå ut til mange flere enn de som setter seg ned og leser en tjukk trykksak!

Les mer…

!Skriv en kommentar

God ferie i Europa – med tog

Vi flyr som aldri før. Avinor og reiseselskaper, aviser og kulørt presse pusher denne mest klimaskadelige reisemåten – i ei tid der vi  bør være godt informert om de enorme utslippene. Hvor er beskrivelsene av gode og spennende turopplevelser med lavutslippsalternativet tog? spør Finn Bjørnar Lund, psykolog og aktivist i Besteforeldreaksjonen gjennom mange år. Å reise med tog er som å være i en fortelling, sier han. Med miljøopplevelser, drømmer og forestillinger. Man samtaler, spiser, sover og møter andre mennesker, nye mennesker. For oss eldre finnes det ingen bedre reisemåte. At det er vanskelig og dyrt er bare myter.

Les mer…

9kommentarer

Klimavalg også i hverdagen

portrett BodvarParis-avtalen ble bedre enn forventet, men det skal en stor innsats til for å leve opp til det nye målet om maksimum 1,5 grader global oppvarming. Ikke bare fra alle lands myndigheter, organisasjoner, næringsliv, osv. Hver og en av oss har mulighet til å bidra – og et ansvar, mener Bodvar Sonstad fra Beitostølen. Han var en av mange besteforeldre som var med Klimatoget til Paris, der han ble styrket i sin overbevisning om at økt grasrotinnsats må til for å redde verden. Nå er han i sving med å lage det han kaller et «skjema for selvregistrering av klimaadferd» som han håper skal være til hjelp for den som ønsker å redusere sitt økologiske fotavtrykk.

Les mer…

1kommentar

Det personlige ansvar

earth beforeGlobal oppvarming er et problem knyttet til økende ressursforbruk, økonomisk vekst og mer og lengre forflytting av varer og folk. Men dette har også en personlig og etisk side, skriver Gunnar Kvåle. Ansvaret er spesielt stort for politikere og andre ledere som vet hvilke konsekvenser fortsatte høye utslipp har, og også vet eller burde vite, hvor skeivfordelt verdens materielle goder er – fra den ene prosenten på toppen som slipper ut over hundre ganger mer enn det biosfæren kan tåle, til millioner av fattige som selv ikke bidrar til å destabilisere klimaet, men som ofte er de første til å måtte betale prisen i form av flom og tørke.

Les mer…

4kommentarer

Med mye mindre karbonavtrykk

elbilSelv med kullkraft som kilde forurenser elbiler mye mindre enn fossilbiler. Det viser en ny rapport fra Union of Concerned Scientists. Med jevne mellomrom blir det i pressen satt fram påstander om at karbonavtrykket i realiteten er like stort som fra vanlige fossilbiler, og at det er flere skjulte faktorer som ikke blir tatt hensyn til. Studien har derfor tatt med alle utslipp knyttet til elektrisitetsproduksjon, inkludert utvinning av kull, olje og gass, transport til kraftverk, forbrenning i forbindelse med kraftproduksjon, linjetap i overføring, og virkningsgraden til kjøretøyet. Les mer om saken i siste nummer av Teknisk Ukeblad.

2kommentarer

Er Dagros et klimaproblem?

dagrosHar vi for mange kyr og sauer her til lands, som slipper ut for mye drivhusgasser? Bør vi spise mindre «rødt» og mer «hvitt» kjøtt, for å bidra til reduserte utslipp fra drøvtyggermagene? Spørsmålene er vanskelige, og svarene spriker sterkt. – Først av alt har vi lyst til å understreke at debatten om drøvtyggernes rolle ikke bare kan dreie seg om klima. De står også svært sentralt i vår norske matproduksjon, sier forskerne Odd Magne Harstad fra NMBU (Universitetet for miljø- og biovitenskap)og Ola Flaten fra NIBIO (Institutt for bioøkonomi). Rundt regna halvparten av matproduksjonen i Norge er i form av mjølk og kjøtt fra småfe og storfe.

Les mer…

3kommentarer