De fleste positive til klimatiltak

Omtrent seks av ti nordmenn støtter utsagnet at å være miljøvennlig er en viktig del av det å være norsk. Briter og tyskere ligger et godt stykke bak oss. Men samtidig er nordmenn mindre engstelige for klimaendringene, og av en eller annen grunn mindre «opprørt» over det som skjer enn innbyggere i Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Det fikk vi vite på seminaret «Europeiske holdninger til klimaendringer og energiproduksjon», på Litteraturhuset i Bergen onsdag. Et hovedfunn er at et stort flertall i alle fire land tror at vi har en menneskeskapt global oppvarming, og støtter tiltak for å gjøre noe med problemet.

Les mer…

Tause om klimabudsjettet

carbon budgetI sin siste hovedrapport (2014) prøvde FNs klimapanel å sette tall på det globale «karbonbudsjettet», dvs. mengden av CO2 vi kan slippe ut og samtidig ha mulighet til å begrense global temperaturøkning til maks 2 grader. Hvis utslippene fortsetter med uforminsket styrke, er verden på vei til å sprenge dette budsjettet ganske fort, med ekstremvær, tørke og andre klimaeffekter til følge. Men våre politikere, som ellers er så opptatt av budsjetter, har ikke tatt til seg dette begrepet. De bruker det praktisk talt ikke, og vil ikke forholde seg til det, noterer professor ved NMBU, Erik Plahte. Han har noen spørsmål til klimaministeren og statsministeren om dette.

Les mer…

Husk Klimavakten!

Norsk Klimastiftelse samarbeider med NTNU og Bjerknessenteret i Bergen for å holde oss alle oppdatert på det nye innen klimaforskning. Nylig ble femte utgave av årboka 2°C lansert, med godt besøkte seminarer i de største byene. En viktig del av 2°C-prosjektet er Klimavakten – som samler de viktigste tall om klima på ett sted. Klimavakten gir rask og enkel tilgang til nøkkeltall som utviklingen i global temperatur, CO2-innhold i atmosfæren, karbonbudsjett og energiproduksjon. Dataene presenteres som moderne grafikk og ledsages av kortfattede, forklarende artikler som du ikke trenger spesielle forutsetninger for å forstå.

Les mer…

Gass sprenger karbonbudsjettet

Kristoffer-Rypdal-n-rDet finnes både positive og negative trender i vår påvirkning av klimaet, skriver Kristoffer Rypdal i en kronikk i Nordlys. Han er professor i klimadynamikk, og viser at det positive bl.a. skyldes de siste års overgang fra kull til gass. Men den som tror at dette er redningen også framover, må tro om igjen. Det globale karbonbudsjettet bestemmer hvor mye vi totalt kan slippe ut av CO2, og er snart brukt opp. «Hvis vi kunne erstatte alt kull med like deler olje og gass, så ville utslippene fra fossil energiproduksjon bare reduseres med femten prosent. Dette er alt for lite til å være et viktig element i en strategi for å nå klimamålene.»

Les mer…

Fossil energi – ikke rom for nye felt

En rapport fra Oil Change International viser at karbonmengdene i fossilt brensel som er i produksjon eller under utbygging er større enn det som er forsvarlig. Blir alt dette brukt, er sjansen liten for at vi greier å holde global temperaturstigning under to grader. Dersom det skal være 50 prosent sjanse for at temperaturstigningen ikke skal bli mer enn 1,5 grader, kan vi ikke utnytte all olje- og gassreserver i disse feltene, selv om vi ikke rører noe av alt kullet som er igjen. Professor i miljøkjemi, Hans Martin Seip har sett nærmere på rapporten og sier at konklusjonene ikke er overraskende. Men anbefalingen er klar: Hvis du er i et hull, slutt å grave!

Les mer…

Ny rapport – dette vet vi om klima

E JansenSkal vi nå klimamålene, må de globale utslippene av CO2 kuttes med ca. 50 prosent frem mot 2030. Det gir lite rom for ny oljeutvinning. Det skriver Eystein Jansen, en av landets fremste klimaforskere, i en ny rapport utgitt av Norsk Klimastiftelse. Den gir en lettlest oversikt over sentrale elementer i klimaforskningen – med relevans for situasjonen etter Paris-avtalen. Jansen er som forsker forsiktig med å trekke for tydelige politiske konklusjoner, men understreker nødvendigheten av å kutte nasjonale CO2-utslippene. De er i Norge i dag nær det dobbelte av det globale gjennomsnitt per capita, og også betydelig høyere enn EU-snittet.

Les mer…

Klimarisikoen – hvor stor er den egentlig?

«Alt snakket om togradersmålet er blitt ei sovepute. Er du klar over hvor stor faren er for at det ikke nås, selv om vi kutter utslippene så mye som FNs klimapanel vil? Matematisk er den dobbelt så stor som ved russisk rulett!» Etter denne salva fra Ola Dimmen, pensjonert lærer i Trondheim og kjent for sine klimakampsanger og fotomontasjer, var det bare én ting å gjøre: Be professor emeritus i miljøkjemi, Hans Martin Seip om en redegjørelse. Han har forståelse for denne reaksjonen, sier han. To graders global oppvarming kan dessuten være skumlere enn det høres ut som. Men risikovurdering er en risikabel sport …

Les mer…

Verden trenger utslippskutt NÅ

1,5 eiffeltårdetDet er uansvarlig å stole på at teknikker som gir såkalte negative utslipp, skal løse problemene for oss en gang i framtiden, slik at det ikke haster med store kutt i klimagassutslippene. Det skriver Asbjørn Torvanger og Hans Martin Seip i magasinet Klima, etter at de har gått gjennom forskningen på området. Dette er også en kritikk av Paris-avtalen, der målet om å begrense global oppvarming til «godt under 2 grader» er knyttet til forventninger om nye, smarte teknologier som skal trekke CO2 ut av atmosfæren. – Vi kan ikke vente. Kloden trenger øyeblikkelig og kraftig reduksjon av klimagassutslippene, mener de to forfatterne.

Les mer…

Arktis i urovekkende endring

Som alle vel har fått med seg, har det vært rekordvarmt i Arktis denne vinteren. I Longyearbyen var temperaturen i januar 11,5 grader over normalen og i februar 10,6 grader over. Professor i miljøkjemi, Hans Martin Seip mener situasjonen er urovekkende. – Temperaturen har steget betydelig mer enn det globale gjennomsnitt de siste hundre år. Stigningen har ikke vært jevn. Det var ganske varmt også på 1930- og til litt ut på 50-tallet, i alle fall på Svalbard. Så sank temperaturen noe og var relativt lav fram til ca 1980. Men deretter stiger den til høyere verdier enn noen gang siden målingene startet, forteller han.

Les mer…

2, 3, 4 grader – hva betyr det for oss?

cottis portrettEffektene av klimaendringer undervurderes ofte fordi det gjøres avgrensninger i forskningen som gjør at viktig informasjon utelates. Resultatet blir feilinformasjon til folket, mener Thomas Cottis. Han har på oppdrag fra Framtiden i Våre Hender utarbeidet rapporten «En framtid du ikke vil ha», basert på blant annet intervjuer med en rekke norske forskere. Den gir et helhetlig bilde av konsekvensene av global oppvarming, mener han, sortert etter 2, 3 og 4 grader: – Jeg forsøker å vise hva slike abstrakte tall faktisk betyr for oss og livsvilkåra våre. Sjøl er han bonde og vet hvor lite som skal til for å ødelegge for matproduksjonen.

Les mer…