Ny melding, gammel uklarhet

Et problem med norsk klimapolitikk er at det er så vanskelig å få tak på hva den egentlig vil og går ut på. Den nye klimameldingen gjør det ikke enklere, sier Hans Martin Seip etter å ha sett nærmere på «Klimastrategi for 2030» som ble lagt fram i juni. Men ett er sikkert: Hvis du tror at det først og fremst dreier seg om å kutte norske utslipp, må du tro om igjen. Vi skal fortsette å gli unna de mest krevende nasjonale utfordringene og heller kjøpe klimakvoter.

Les mer…

!Skriv en kommentar

Media overforenkler om klima

Når mediene rapporterer om klimaendringer, overser de den viktigste side av saken, ifølge den danske klimaforskeren Katherine Richardson. De ser ikke skogen for bare trær, sier hun i en samtale med Videnskab.dk. De konsentrerer seg om uvesentlige konflikter og enkelthistorier om isbjørner, økonomi eller havnivå, i stedet for det store bildet og den «aller største utfordringen vi har i det 21. århundre»; erkjennelsen av at jordens ressurser er begrenset.

Les mer…

!Skriv en kommentar

Må forskning være politisk tannløs?

Medlemmer av Besteforeldrenes klimaaksjon har reagert på rapporten «Klimavalg 2017» fra Cicero Senter for klimaforskning, som de mener er intetsigende og til dels misvisende. Rapporten underkommuniserer den farlige klimasituasjonen verden er inne i, og kan brukes av politikere til å finne faglig støtte også for tiltak med tvilsom klimaeffekt, skriver de i et brev til senteret. Forskningssjef Steffen Kallbekken mener de har misforstått Ciceros rolle i samfunnsdebatten.

Les mer…

1kommentar

NASA vs Donald Trump

1. juni – samme dag som president Trump kunngjorde at han trekker USA fra Paris-avtalen – offentliggjorde NASA, det føderale byrå for romforskning og en viktig kilde for klimakunnskap, en analyse som viser at april 2017 var den nest varmeste april på 137 år og 0,88 Celsius-grader varmere enn gjennomsnittlig apriltemperatur for årene 1951-1980. De månedlige analysene fra NASA bygger på data innsamlet ved 6300 meteorologiske stasjoner rundt om i verden.

Les mer…

2kommentarer

Grunnkurs i global oppvarming

Alle vet at det blir stadig mer CO2 i atmosfæren. Men hva betyr det, og hvordan påvirker det klodens klima og vår felles framtid? I artikkelen «KLIMAENDRINGER: Hvor sikre er vi?» gir professor emeritus Hans Martin Seip en nærmere innføring i klimaforskningen. Klimasystemet er uhyre komplekst, og det er stor usikkerhet i mange av beregningene våre, sier han. Men dette må ikke bli et argument for å unnlate å gjøre noe. For situasjonen er uten tvil svært alvorlig.

Les mer…

!Skriv en kommentar

Mot en ustabil verden

Når mengden av CO2 i atmosfæren øker, vil temperaturen på Jorda øke. Det er en fysisk lov. Men denne økningen skjer ikke nødvendigvis jevnt og stødig. Utviklingen kan gi selvforsterkende prosesser og passere såkalte «vippepunkter». Da kan små gradvise endringer føre til store, brå endringer. Noen av dem kan være irreversible. Erik Plahte skriver om dette i artikkelen «Vippepunkt i klimasystemet». Han er professor emeritus i anvendt matematikk ved NMBU.

Les mer…

!Skriv en kommentar

De fleste positive til klimatiltak

Omtrent seks av ti nordmenn støtter utsagnet at å være miljøvennlig er en viktig del av det å være norsk. Briter og tyskere ligger et godt stykke bak oss. Men samtidig er nordmenn mindre engstelige for klimaendringene, og av en eller annen grunn mindre «opprørt» over det som skjer enn innbyggere i Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Det fikk vi vite på seminaret «Europeiske holdninger til klimaendringer og energiproduksjon», på Litteraturhuset i Bergen onsdag. Et hovedfunn er at et stort flertall i alle fire land tror at vi har en menneskeskapt global oppvarming, og støtter tiltak for å gjøre noe med problemet.

Les mer…

!Skriv en kommentar

Tause om klimabudsjettet

carbon budgetI sin siste hovedrapport (2014) prøvde FNs klimapanel å sette tall på det globale «karbonbudsjettet», dvs. mengden av CO2 vi kan slippe ut og samtidig ha mulighet til å begrense global temperaturøkning til maks 2 grader. Hvis utslippene fortsetter med uforminsket styrke, er verden på vei til å sprenge dette budsjettet ganske fort, med ekstremvær, tørke og andre klimaeffekter til følge. Men våre politikere, som ellers er så opptatt av budsjetter, har ikke tatt til seg dette begrepet. De bruker det praktisk talt ikke, og vil ikke forholde seg til det, noterer professor ved NMBU, Erik Plahte. Han har noen spørsmål til klimaministeren og statsministeren om dette.

Les mer…

!Skriv en kommentar

Husk Klimavakten!

Norsk Klimastiftelse samarbeider med NTNU og Bjerknessenteret i Bergen for å holde oss alle oppdatert på det nye innen klimaforskning. Nylig ble femte utgave av årboka 2°C lansert, med godt besøkte seminarer i de største byene. En viktig del av 2°C-prosjektet er Klimavakten – som samler de viktigste tall om klima på ett sted. Klimavakten gir rask og enkel tilgang til nøkkeltall som utviklingen i global temperatur, CO2-innhold i atmosfæren, karbonbudsjett og energiproduksjon. Dataene presenteres som moderne grafikk og ledsages av kortfattede, forklarende artikler som du ikke trenger spesielle forutsetninger for å forstå.

Les mer…

!Skriv en kommentar

Gass sprenger karbonbudsjettet

Kristoffer-Rypdal-n-rDet finnes både positive og negative trender i vår påvirkning av klimaet, skriver Kristoffer Rypdal i en kronikk i Nordlys. Han er professor i klimadynamikk, og viser at det positive bl.a. skyldes de siste års overgang fra kull til gass. Men den som tror at dette er redningen også framover, må tro om igjen. Det globale karbonbudsjettet bestemmer hvor mye vi totalt kan slippe ut av CO2, og er snart brukt opp. «Hvis vi kunne erstatte alt kull med like deler olje og gass, så ville utslippene fra fossil energiproduksjon bare reduseres med femten prosent. Dette er alt for lite til å være et viktig element i en strategi for å nå klimamålene.»

Les mer…

!Skriv en kommentar